Øst-Timor

Jeg landa på et hvitt teppe på Gardermoen før jul og mer snø kom! Jeg er ferdig med arbeidet på Øst-Timor. Øya som ligger der midt ute i havet på den andre siden av jorda føles uendelig langt borte. Historiene om hvordan vennene mine kjempa for friheten til landet sitt, hvordan de kom seg unna under opptøyene i 2006 og hvordan de levde i fjellene og venta på at internasjonale styrker skulle ankomme landet og opprette ro igjen virker som...akkurat, fjerne historier. Så fjernt fra hva jeg noensinne har opplevd. Men historiene er virkelige. Likesom historiene fra Flyktningehjelpen sitt utdanningsprogram på øya. De er ungdommer som er en av mange i en barneflokk, som ikke har fullført skolegangen. Ungdom som ofte ikke er blitt sett fordi det er så mange munner å mette, å mye arbeide å gjøre for foreldrene. Nå er de ungdom som har fullført en yrkesopplæring, som har en jobb og som veit at de kan, at de duger. De er nå ungdom som gir et viktig økonomisk bidrag til familine sine.

Så mange sterke historier. En mor som driver voksenopplæring i hjemmet sitt, en ungdom som starta en sparegruppe i landsbyen sin for å bygge opp igjen de nedbrente husene, speiderledere som bruker all sin fritid på å motivere barn og unge til å hjelpe sine lokalsamfunn...

"Hva vil du fortelle de norske barn og unge om oss?" spurte de meg før jeg reiste. "Vil du huske på oss når du er på den andre siden av jordkloden?".

Et lite land, med en liten befolkning langt ute i havet...mange mil og timer unna Norge. Jeg håper du vil huske på dem når speiderne går rundt og samler inn penger til Flyktningehjelpen's ungdomsutdanning til våren. Pengene fra Speideraksjonen skal også i år gå til Øst-Timor og gi ennå flere ungdom en ny sjangse til å få utdannelse, et arbeide og å hjelpe familiene sine.

Jeg ønsker dere et fint 2010. Håper dere møter mange nye mennesker og får mange gode opplevelser!